Debatt
Det marine eventyret, Forskningsrådet og ECON
av Vera Schwach
Forskningsrådet har engasjert ECON for å fremme satsingen på marin forskning. Resultatet er dessverre blitt et sjablonmessig dokument som er lite egnet for forskningsstrategiske beslutninger.
Det marine er utpekt som satsingsområde og befinner seg i politisk medvind. Forskningsrådet har visjoner for et marint eventyr. I denne forbindelse er rådets område Bioproduksjon og foredling (BF) aktive i scenarioprosjektet "Det marine Norge 2020". Prosjektet er kommet i stand etter initiativ og med finansiell støtte fra Forskningsrådet, som har trukket inn flere departementer, regionalt baserte offentlige- og private enheter. Ansvaret for gjennomføringen er lagt til et konsulentfirma, ECON Senter for økonomisk analyse.
Forskningsrådet har betalt ECON for å skrive bakgrunnsrapporten: Det marine eventyret, Del I: Veien til visjonen, og et scenario, Det marine eventyret, visjon for det marine Norge 2020. ECON hadde ansvar for et såkalt "idemyldringseminar" som ble avholdt i mars, og nå utarbeides det ulike scenarier for å peke på alternative veier fremover.
Begge de ovennevnte dokumentene er skrevet i en optimistisk tone med storstilte vyer for en videre næringsekspansjon i marin sektor, ekspansjonen skal for en del være forskningsbasert. Sosialøkonomene har delvis erstattet sine prognoser med scenarier. Scenarier er visjoner som kan røpe både lengsler og frykt. Samtidig kan nåtidens mange scenarier tolkes som en tro på at fremtiden kan gripes og formes i vårt bilde. Men ECONs scenario gir få visjoner å strekke seg mot, det fortoner seg mest som en statisk fremskriving av dagens trender frem mot 2020, sett med optimistens øyne.
Hindringer oversett
ECON har levert et analytisk grunnlag og gitt råd om hvordan Forskningsrådet best kan fremme den marine forskningen. Spørsmålet melder seg om ECON har utført en analyse av god kvalitet som peker på sentrale faktorer og forskningens strategiske betydning for å nå de visjonære mål for sektoren. Rett nok fortelles det at vitenskapelig kunnskap skal sikre kompetanse og næringsvirksomhet, men i hovedsak er formuleringene på de vel to tekstsidene, av totalt tjue, av det sjablonmessige slaget. ECONs innspill til forskningsstrategi holder et lavt presisjonsnivå, og vi gjenkjenner vendinger fra forskningsinstituttenes forord til årsmeldinger og Forskningsrådets fargeglade brosjyrer de siste årene. Bakgrunnsrapporten leverer en i beste fall vag strategi for satsingsområdet. I avsnittet "innspill til forskningsstrategi" heter det blant annet: "Innretningen på forskningsaktiviteten bør fastlegges av myndighetene i nær dialog med næringene. Det bør velges ut noen avgrensede strategiske satsingsområder for offentlig finansiert grunnforskning. Det bør satses på områder der vi har mulighet til å lykkes ut fra eksisterende kompetanse, og de muligheter ny teknologi og kompetanse gir." Fraser som dette kan nok tjene til å spre det glade budskap til en lydhør menighet, men forklarer knapt hvordan man skal bruke kompasset for å finne en himmelretning å styre mot. Hindringer som folks skepsis til bruk av genteknologi for genmodifisert laks regnes nærmest med til det slag som vil ordne seg under marsjen og med tilstrekkelig informasjon fra forskere. Mulige flaskehalser i kunnskapsproduksjonen for eksempel rekruttering til de enkelte vitenskapelige feltene så vel som organisatoriske og finansielle rammer, er nærmest ignorert. En griper seg selv i å undres over brukerkompetanse hos Forskningsrådet som trolig har betalt dyre konsulenthonorarer.
Merkelig eksempelbruk
Til slutt vil jeg peke på at det er arbeidskrevende, men slett ikke umulig å måle nytten av forskning for næringsvirksomhet. Det finnes sammenhenger mellom vitenskapelig kunnskapsproduksjon og næringsutvikling, men hvordan slike koblinger kan oppstå, krever inngående studier av hver enkelt sak. ECON nøyer seg med å peke på et myteomspunnet historisk eksempel, Nokia i Finland. Nokia blir en prototyp på en vellykket kobling mellom næring og forskning, et resultat av finske myndigheters bevisste satsing på vitenskap, teknologi og utdanning. Med fare for å fremstå som en surmaget historiker, tviler jeg på om Nokias tilkomst og fremgang virkelig var resultat av offentlig fokusert forskningsinnsats.
For øvrig kunne relevante eksempler til diskusjon vært hentet fra den marine sektor i Norge. Fra havforskningshistorien kan det pekes på noen tilfeller av samvirke mellom forskning og næringsutøvelse: Det første er fremveksten av rekefisket i Oslofjorden etter Johan Hjorts trålingsforsøk i 1895. Havforsker Finn Devolds kartlegging av sildestimer i årene like etter 1945 er også av denne karakter. Det samme gjelder utprøvingen av vaksiner for havbruksnæringen på 1980-tallet. Men ECON står åpenbart fjernt fra å nyttiggjøre seg slike erfaringer.
Vera Schwach arbeider ved NIFU og har nylig forfattet boken "Havet, fisken og vitenskapen. Fra fiskeriundersøkelser til havforskningsinstitutt 1860-2000".
NIFU STEP / Fagbladet / Innhold / Redaksjonsarkiv / Nr. 2/2001 / Det marine eventyret, Forskningsrådet og ECON
Sist oppdatert 27.08.2004 av Bjørn Magne Olsen